Det er hovedsakelig to typer dokumenter som kan benyttes for avslutte salget. De begge har samme hovedhensikt, som er at de overfører eierskapet av eiendommen. Imidlertid så er betydning, oppsett og innhold veldig forskjellig:
1. Privat salgskontrakt: Det viktigste kjennetegnet er at kontrakten kun berører og binder de to partene som signerer den, ALDRI tredjeparter. Denne kontrakten innebærer at selger er forpliktet til å overføre eierskapet over eiendommen, og at kjøper er forpliktet til å betale avtalt pris for dette. Fordi dette er et dokument av privat karakter, kan det ikke registreres i noe offentlig register. Derfor er bekjentgjørelsen av denne kontrakten meget begrenset. Denne type kontrakt er ikke den som vanligvis brukes ved salg av bolig, på grunn av den risiko dette kan innebære. Hva dette kan bety for oss, vil vi beskrive senere. Privat salgskontrakt blir blant annet benyttet i de tilfellene der det er vanskelig å få utstedt et offentlig skjøte. Imidlertid, når disse vanskelighetene er ordnet opp i, er standard prosedyre at det blir utstedt et offentlig skjøte eller at den private kontrakten blir offentlig registrert. Dette gjøres i den hensikt å på sikt kunne registrere overføringen av eiendommen i eiendomsregisteret. Hovedproblemet med denne type juridisk eiendomsoverdragelse er at fordi det ikke er noen tilgang til eiendomsregisteret, er det heller ingen beskyttelse mot eventuelle tredjeparter. Det vi si at eventuelle tredjeparter ikke er bundet av hva denne kontrakten omhandler. Derfor er det mulig for selger å selge eiendommen igjen til en tredjepart som ikke kjenner til eksistensen av det tidligere salget. Denne siste kjøperen kan deretter registrere salget i eiendomsregisteret, noe som gjør ham til den nye eieren av eiendommen, selv om vi har kjøpt den først. Dette betyr at vi har blitt utsatt for en svindel. Vi vil også ha problemer når det er tid for oss å selge eiendommen, fordi hvis vår kjøper trenger finansiering vil han ikke få det fordi den registrerte eier av eiendommen ikke vil være oss fordi vi ikke har klart å skaffe oss tilgang til registrering av det kjøpet vi gjorde. Derfor vil ingen bank være villig til å yte finansiering.
2. Offentlig salgsskjøte: Hovedforskjellen mellom denne typen dokument og privat kontrakt, bortsett fra at den binder de som har signert kontrakten, er at den har en effekt overfor tredjeparter når dette kombineres med det å registrere eiendommen. La oss anta at dette er en kontrakt som er utformet av en offentlig instans, en notarius publicus, hvilket betyr at handlingen ikke er av privat karakter. Dette er den vanlige måten å gjennomføre et salg på, fordi det gir en stor grad av juridisk sikkerhet og det er også et dokument som kan registreres i eiendomsregisteret.
Med en gang en av disse kontraktene er signert, gjenstår det kun for oss å vente på at det offentlige skjøtet utstedes. I tilfellet med privat salgskontrakt vil dette innebære at vi vil være i stand til å registrere overføringen i eiendomsregisteret. Det vil gjøre oss til eier i alles øyne. I d tilfellet med offentlig salgsskjøte vil overføringen bli ordnet av eiendomsmegleren, på våre vegne, i de tilfellene der hans tjenester har vært benyttet.
fuente: COAPI Madrid