Det vil alltid være en mulighet for at vi ikke har alle pengene vi trenger for å kjøpe oss en bolig eller at vi av en eller annen grunn ikke ønsker å bruke alle de pengene vi har til dette. Uansett trenger vi da hjelp til finansieringen, enten fra en bank eller en privat kilde, i form av et pantelån. Pantelånet er ikke den egentlige finansieringen, men mer en garanti som vi gir til lånegiver som bevis på at vi skal tilbakebetale det vi har lånt. Fordi hvis vi ikke er i stand til det, kan pengene bli krevd inn av utlåner gjennom en tvangsauksjon eller utlåner vil overta eiendomsretten til boligen de hjalp oss med å kjøpe.

I sin enkleste form er et lån med pantegaranti, eller et pantelån som det vanligvis kalles, ikke mer enn et vanlig forbrukerprodukt. Det er et mangfold av slike pantelån tilgjengelig på markedet, noen med fast rente, andre med flytende rente, andre som en kombinasjon av dette, noen med faste tilbakebetalinger som kan inneholde tilbakebetalingstider som er altfor lange, etc. Før vi bestemmer oss for hva vi velger, bør vi innhente flere tilbud, ved å be om dette fra forskjellige finansielle tilbydere, og så beslutte hvilken av disse som er best tilpasset våre behov.

For å sjekke dette har vi også muligheten til å få faglig hjelp av eiendomsmegleren, som kan informere oss om hva som er de beste produktene på markedet og hvilke som er best tilpasset vår behovsprofil. Imidlertid finnes det her mange variasjoner. I bunn og grunn vil det fortsatt handle om en avtale og gjennom den vil finansinstitusjonen eller utlåner skaffe oss en sum penger som vi forplikter oss til å tilbakebetale i løpet av den avtalte tidsperioden. Avtalte renter vil også bli lagt til denne summen. De viktigste elementer i en slik avtale, er:

Lånebeløpet: Dette er det beløpet som utlåner låner ut til lånetaker.

Rentesats: Dette er den årlig prosentvise sats som beregnes av det gjenstående lånebeløp og som utlåner vil belaste lånetaker for å ha lånt ham pengene. Disse rentene kan være faste for hele låneperioden eller de kan variere. Det vil si at de kan bli endret opp eller ned på en halvårlig eller årlig basis etc.

Låneperiode: Dette er den tidsperioden som lånetaker påtar seg å nedbetale lånet til utlåner på, inklusive renter. Denne tiden er delt perioder som kan være enten måneder, kvartal, halvår eller år, etc. Avdrag innbetales i henhold til avtalt type periode.

Nedbetaling: Beskrivelse av hvordan lånet og rentene skal betales tilbake. Det spanske banksystemet benytter seg av det franske systemet, som medfører at betaling ved starten av låneperioden gjøres i form av avdrag pluss renter i stedet for «principal» . Situasjonen blir gjort omvendt på slutten av låneperioden.

Avdrag: Dette er den summen som skal betales inn for hver periode som låneperioden er delt opp i.

Rente- eller avdragsfrihet: Normalt gjelder dette for en eller flere nedbetalingsperioder hvor enten avdraget ikke er betalt, men rentene er betalt eller omvendt, at rentene ikke er betalt og kun avdraget er innbetalt. Hensikten med dette er å gjøre innbetalingen av de første låneavdragene enklere å håndtere, fordi ved å utsette betalingen av lånet eller av rentene, vil avdragene som betales i disse periodene være mindre.

Behovet for finansiering ved pantelån medfører en økning i den administrasjon som medfølger salget og dermed også i utgiftene, noe som vi skal ta opp senere. Dette fordi utlåner da vil kreve informasjon fra oss av personlig og finansiell karakter, for å analysere hvor my gjeld vi kan håndtere og hvor mye vi vil være i stand til å betale. De vil også vurdere eiendommen for å bestemme verdien på den. Det vil også være nødvendig å signere lånekontrakten, avtaler for forsikring av boligen, enda et offentlig skjøte, skjøte på lånet, etc.

fuente: COAPI Madrid